Skrevet av Finn-Tore
Smertefull trening er et varmt debattområde innen fysioterapi og pasientpleie, spesielt med hensyn til kroniske smerter knyttet til rotator mansjetten. Selv om trening er anerkjent som en effektiv behandlingsmetode, er det fortsatt uklart hvordan smerteintensiteten under øvelsene påvirker resultatene.
Smertemonitoreringsmodell
Fysioterapeuter bruker ofte en smertemonitoreringsmodell under treningen. Dette er en skala fra 0 til 10, hvor 0 indikerer “ingen smerte” og 10 indikerer “verst tenkelige smerte”. Smerte mellom 0 og 2 anses som “trygt”, mellom 2 og 5 som “akseptabelt”, og over 5 som “høy risiko”. Generelt sett skal smerten redusere innen neste morgen etter trening, selv om den når opp til 5. Disse retningslinjene brukes i en rekke indikasjoner for skulderrehabilitering.
Nåværende praksis i skulderrehabilitering
Uklarheten i forskningsbaserte retningslinjer reflekteres også i den nåværende kliniske praksisen. Flere studier på fysioterapeutisk behandling av subakromial skuldersmerte har vist varierte resultater om instruksjonene for smerte under trening. De fleste fysioterapeuter instruerer sine pasienter til å unngå smerte, eller i det minste ikke mer enn akseptabelt ubehag.
Smertefri vs. smertefull trening
Selv om fysioterapeuter vanligvis ikke oppfordrer pasienter til å trene i smerte, er det ingen sterk vitenskapelig basis for denne frykten for “å trene i smerte”. Faktisk utfordrer en nylig systematisk gjennomgang denne troen og foreslår at smertefulle øvelser er mer gunstige på kort sikt sammenlignet med smertefrie øvelser ved kroniske muskuloskeletale smerter.
Dette er fordi smerte ikke alltid korresponderer med vevsskader. Andre faktorer som frykt for bevegelse og sentral sensitisering kan spille en viktig rolle i utviklingen eller vedlikeholdet av smerte. Hvis smertefulle øvelser tillates med egnede “sikkerhetsindikasjoner”, kan fysioterapeuten gradvis redusere trusselpersepsjonen av den smertefulle bevegelsen.
Konklusjon
Gjennom å tillate trening med moderat smerte, kan vi kanskje gi pasientene bedre resultater. Selv om dette kan være utfordrende for noen pasienter, viser foreløpige resultater at det kan forbedre symptomene og øke funksjonaliteten på lang sikt. Videre forskning og kliniske forsøk vil bidra til å avklare dette spørsmålet.
Referanser:
https://www.researchgate.net/publication/335801514